Månedens kven – Jan Dahleng

Jan Daleng, eller Hestaniemen Janne, ble født i bygget til det tidligere Samvirkelaget på Hestnes i 1948. Nå bor han i nærheten av Oslo, men hvert år drar han til Finnmark til sitt kjære Børselv og Hestnes, hvor han har ei lita hytte ved sjøen. Det er heller ikke så langt fra stedet der han ble født.

Da Jan var barn og vokste opp, snakket alle rundt ham kvensk. Bestemora lærte norsk samtidig som Jan lærte det på skolen. Jan er glad for at han fikk lære mye av språket i bygda.

Foto_Ruijan Kaiku

Jan Daleng (til høyre) på Kipparifestivalen i Børselv, sommeren 2015. (Foto: Heidi Nilima Monsen, Ruijan Kaiku)

Musikk er noe som betyr mye for Jan, og han har sitt eget band, “Kaksi Laksoo”, eller To Daler, hvor han spiller gitar. Bandet ble hetende “Kaksi Laksoo” siden vokalist Cille og gitarist Jan har nesten samme etternavn – Dahl og Daleng. ‘Dal’ er ‘lakso’ på kvensk. De synger og spiller på kvensk, meänkieli, svensk og norsk. For øvrig har de ofte opptrådt på Kipparifestivalen i Børselv, og dessuten på Nordkalottfestivalen i Kvænangen, Salongfestivalen på Trysil, flere ganger på Paaskiviikkofestivalen, på Litteraturhuset og under Kulturnatta i Oslo og for flere kvenforeninger.
Hver sommer arrangerer Jan hesjedag på Hestnes. Dit får folk komme og lære hvordan haasiminen, eller hesjing, foregikk i gamle dager. Jan viser og forklarer hvilke verktøy som skal brukes, og hva de heter på kvensk – harava (rive), vikatet (ljå), hanko (høygaffel) osv. Jans sønn, Andreas, eller Antti på kvensk, er med og hjelper. Han kjører heinä, høy, med trillebåra bort til haasitolpit, hesjestolpene, og så kan hesjearbeidet begynne.

Andreas hjelper

Andreas hjelper til. (Foto: Merethe Eidstø Kristiansen, Kainun institutti)

Hesjeplakat 2

Sånn skal det gjøres! (Foto: Merethe Eidstø Kristiansen, Kvensk institutt)

Først fester Jan haasistrenka, hesjestrengen, på haasitolppi, hesjestolpen, eller seippä som folk pleide å si før. Hesjestolper trenger han ikke å sette opp hvert år, siden de står på enga hans året rundt. Først må vi kolottaat, altså barke, stolpene kirvheelä, med øks, før de kan brukes i hesjearbeidet. Når høyet er niitetty, slått, kan man haravoiđa, altså rake. Jan valvoo høyet før de settes på strengen, noe som betyr at han ordner høyet slik at de kan legges fint på strengen. Haasi oon valmis! Hesja er ferdig! Men fortsatt er det mange stolper som står tomme. Det er ikke annet å gjøre enn å fortsette arbeidet.

Hesjing er hardt arbeid. Her i Børselv er det mange historier om hvor sterke folk var siden de drev med kroppsarbeid dagen lang. Hesjinga tok til vanligvis den 1. august, når høyet var modent, og varte 2-3 uker. De betyr at sommerferien begynte på sankthansaften og var over når hesjinga begynte. Ungdommen ville mer enn én gang heller dra på fisketur og gjøre andre morsomme ting enn å hesje. Men alle, hele familien, var nødt til å hjelpe, for ellers kunne dyrene gå tom for fôr før vinteren var omme. Heldigvis var ikke arbeidet alltid like tungt. Barna likte å leke mellom hesjene, og det var veldig moro å høre alle historiene som ble fortalt.

I dag hesjer man ikke på samme måte som før – nå gjør traktoren kroppens arbeid og lager såkalte traktoregg. Høyet pakkes altså inn i plast. Derfor varer hesjinga nå for tida ikke lenger enn kanskje ei uke.

Gjestene til Jan trenger likevel ikke arbeide for mye. Kaffebålet brenner på tunet, og Jan har kjeks, kaffe og saft å by på. Da blir det tid til å snakke kvensk, eller norsk hvis man ikke behersker kvensk. Eller begge deler på en gang. Gode historier kommer det uansett, på begge språk.

Se Kaksi Laksoo på You Tube: Kaksi Laksoo – Hyvän illan

Bookmark and Share

Kuoraa meitä! Følg oss!

Facebook Twitter Flickr Issuu Youtube Delicious