I Helsingfors, i Suomen kielen nauhoitearkisto (Det finska bandarkivet), finnes det 418 timer og 55 minutter med lydopptak av kvenske dialekter. Kvensk institutt har igangsatt et prosjekt hvor man overførte innholdet fra allerede digitaliserte opptak til skriftform.

 

Materialet er av enorm språklig og språkhistorisk verdi, samtidig som fortellingene også gir oss verdifull informasjon om kvenenes hverdag.

Opprinnelig var omtrent halvparten av dialektopptakene digitalisert. Nå har Kvensk institutt, med støtte fra ABM, fått digitalisert også de resterende 223 timer med opptak. Kotus/Centralen för inhemska språken har overført mp3-kopier av hele lydmaterialet til Kvensk institutt. Materialet er først og fremt tenkt brukt i språklig og kulturelt forskningsarbeid, men Kvensk institutt kan lage kopier til informantene og deres etterkommere.

Opptakene dekker så å si hele det kvenske området.

      • De første opptakene ble gjort i Nordreisa i 1959 (Jaakko Sivula og Tauno Lähteenkorva).
      • Fra 1960-tallet har vi opptak fra Vadsø (Pekka Laaksonen) og fra Nordreisa (Anna-Riitta Lindgren og Marjut Aikio). Størsteparten av opptakene, rundt 300 timer, ble gjort på begynnelsen 1970-tallet.
      • I tiden 1971-73 dro fire feltarbeidsgrupper fra Helsingfors for å dokumentere språket blant kvenene.
        I 1971 ble det sendt to ekspedisjoner til Øst-Finnmark. Den ene tok for seg Vadsø og Vardø (Erkki Lyytikäinen og Matti Punttila), den andre reiste til Sør-Varanger, Tana og Porsanger (Jorma Rekunen og Pentti Soutkari).
        Sommeren 1972 ble ekspedisjonene rettet mot området vest for Porsanger, altså til Nordkapp og Kvalsund, samt til Alta.
        Sommeren 1973 fortsatte en ny feltarbeidsgruppe (Juhani Pallonen og Jaakko Yli-Paavola). Fra det året har man opptak fra Alta, Kvænangen, Skjervøy, Nordreisa, Kåfjord, Storfjord og Lyngen.

 

Prosjektbeskrivelse (pdf).

 


(utgitt med tillatelse av Gunnhild Snevoll)