 |
|
|
Et interaktivt kart om kvensk bosetting i Finnmark 1865
| Bjørg Evjen |  |
Opplysningene som er brukt på kartene er hentet fra en database basert på den originale tellingen fra 1865. Registreringssentralen for historiske data, RHD, ved UiT, har vært ansvarlig for digitaliseringen. Ut fra denne databasen er den delen av befolkningen som ble registrert som kvener, trukket ut, og opplysningene lagt over på kart. Kartet viser hvor i Finnmark disse bodde, hvem de var, det vil si navn, sivil status, yrke mm. I mange tilfeller er det også registrert i hvor mange år de har bodd i Norge.
I folketellingen for 1865 var kategorien Kvæn eller Qvæn for første gang en egen etnisk kategori og på individnivå. "Finn" og "Lapp" var to andre, skjønt grensen mellom dem var ikke klart definert. Sagt meget forenklet: når telleren kom, skulle personer registreres på skjemaet som kvæn, fin eller lap, eller en blanding av dem. Var de norsk, ble rubrikken på skjemaet stående tomt, var de finsk, russisk eller fra en annen nasjon, ble dette gjerne også tatt med. Her er det, med enkelte unntak, bare kvenene som er tatt med. For å vise hvor stor andel av befolkningen i et mindre område som var kvener, er det oppgitt en prosentandel av den totale befolkningen.
Illustrasjonsbilde
Kartene er interaktive. Det vil si at du kan klikke deg inn på områder du vil ha mer informasjon om. Går du f.eks. inn i Loppa kommune, vil du se at det bodde 69 personer der som var registrert som kvener. Ved å klikke på mindre områder i Loppa, kan du f.eks se at i Nordelven var sju personer registrert, hva de hette, alder og hva de jobbet med.
Det foreligger per i dag ingen forskning eller publikasjoner som tar for seg en kartlegging av den kvenske befolkningen for hele Finnmark fylke sett under ett. Enkeltstudier finnes, men fra avgrensede geografiske områder, som i Øst-Finnmark (f.eks E Niemi) og Nord-Troms (eks. H Guttormsen). Se ellers Ryymin, T og Karikoski, E: Kvensk forskning, 2001.
Illustrasjonsbilde
I flere tilfeller av tidligere forskning har det kommet fram til et høyere antall kvener i Finnmark enn det som kommer ut av denne folketellingen. Det kan komme av at flere kildekategorier er trukket inn, at det er innhentet opplysninger om at noen har valgt å la seg registrere som ”norsk” i stedet for ”kven” eller at tidspunktet for registreringen er etter 1865 slik at det i mellomtiden er kommet en ny flyttebølge. Sistnevnte vet vi fant sted på 1800-tallet med en første topp omkring 1850, neste omkring 1870 og siste litt før 1890. (Niemi 2003:131) 1865-tellingen får med seg den første bølgen og stigningen fram mot toppen i 1870. Sett i forhold til det totale antallet kvener i Finnmark på et senere tidspunkt, må antallet fra 1865-tellingen regnes som et lavt antall.
Illustrasjonsbilde
