Lars Levi Læstadius

Familiebakgrunn

Lars Levi Læstadius har sitt slektsnavn fra byen Lästad i Ångermanland, Sverige. En bondesønn, Johan Nicolai Nilsson (1615-1697), var den første i slekten som tok høyere utdanning. Han kalte seg Læstadius etter sitt hjemsted. Han virket først som lærer i Piteå, men kom i 1662 til Arjeplog der han ble ansatt som prest. Sønnen Johan (1664-1730) etterfulgte faren som prest i Arjeplog menighet, og det samme gjorde også hans sønn, som også bar navnet Johan (1700-1755). Sistnevnte hadde 14 barn og en av de yngre var Carl Johansson Læstadius (1746-1832). Carl ble bergsfogd ved Nasafjell sølvgruver i 1772 og giftet seg med Brita Ljung (1746-1798), født i Stockholm. De fikk to sønner, bl.a. sønnen Carl-Erik Læstadius (1775-1817) som ble prest i Kvikkjokk i 1806.

Gruvedriften i Nasafjell gikk dårlig og ca.1790 forlot Carl Læstadius arbeidet for å bli nybygger i Arjeplog. Han ble enkemann i 1798, men giftet seg på nytt året etter med enken Anna Magdalena Johansdatter (1759-1824). Hun var fra Gausträsk i Sorsele og hadde også røtter i Læstadius-slekten. Sammen med sin første ektemann, kom hun til Arjeplog i 1796. Hun ble enke allerede året etter, og giftet seg så i 1799 med Carl Læstadius. Carl og Anna bodde den første tiden på et lite nybyggersted ved sjøen Hornavan i Jäkkvik, ikke langt fra den gamle “lappkyrkan” i Arjeplog. Det var her Lars Levi Læstadius (LLL) ble født 10.1.1800.

Barne- og ungdomstid

Høsten året etter (1801) flyttet familien fra Jäkkvik til en ryddingsplass en drøy mil nord for Arjeplog kirkested. Her ble sønnen Petrus født 9.2.1802. Samme året flyttet familien til en annen nyryddingsplass i Arjeplog. Petrus fortalte senere at familien i denne tiden var svært fattig. Faren var borte store deler av vinteren fordi han måtte reise til kysten for å selge det han hadde klart å fange av fisk og vilt. Moren passet barna og dyrene, og sanket mat fra skogen og myrene.

Brødrene Lars og Petrus ble tidlig innpodet en religiøs innstilling. Faren lærte sønnene å be morgen- og aftenbønn mens moren lærte dem å lese. Lesestykkene besto av Fadervår, katekismen, samt bønner og salmer. Familielivet ble til tider preget av farens hissige gemytt, særlig når han var påvirket av alkohol. Selv om han neppe var noen tyrann, preget farens periodevise misbruk av alkohol barnas opplevelser. Særlig gikk det inn på dem hvordan moren led. LLL nevner et sted at han ”liksom i en dröm sett en majestätisk syn av en kvinna som svettades blod för kristendomen”. Hennes mot og tålmodighet vakte sympati, ærbødighet og beundring. Utvilsomt har Læstadius’ kamp mot alkoholmisbruket vært påvirket av det han opplevde i tidlige barneår. For hans religiøse identitet, var moren en viktig inspirasjonskilde.

LLLs halvbror, Carl-Erik ble i 1806 ansatt som prest i Kvikkjokk i Lule Lappmark. Han ble gift samme år, og etter at de hadde etablert seg i prestegården, hentet han sin far, stemor, Lars og Petrus. For de to småguttene innledet det en viktig periode i deres liv. Carl-Erik viste omsorg for hele sin familie og ble en dyktig lærer for sine halvbrødre både når det gjaldt skolefag og friluftsliv. Han tok dem med på vandringer i naturen og lærte dem Lappmarkens flora og fauna. Han samlet selv fugler og insekter som han preparerte, og han presset planter til herbariet sitt. Dette var interesser som kom til å prege LLL hele hans liv.

Sosialt var brødrenes oppveksttid i Kvikkjokk svært aktive. Begge hadde nybyggerdøtre som ungdomskjærester.  I 10 år bodde LLL og broren i Kvikkjokk, men i 1816 måtte de reise til Härnösand for å begynne på gymnasiet. Samtidig forlot foreldrene Kvikkjokk og flyttet tilbake til Arjeplog fordi Carl-Eriks egen familie hadde vokst med 6 barn. Han døde for øvrig bare ett år senere. Med den ballast han ga sine halvsøsken i deres tidlige år, kunne LLL og Petrus gå ut i verden med et solid fundament – takket være brorens innsats. Med en ung samegutt som veiviser dro de av sted fra Kvikkjokk til Luleå. og derfra videre med båt til gymnasiet i Härnösand.