Kvensk litteratur

Kaisa Maliniemi

Kvenlitteratur kan deles til to hovedgrupper: Tidlig kvensk litteratur og moderne kvensk skjønnlitteratur. Det er viktig at kvenlitteratur blir oppfattet så åpent som mulig uten at begrepet mister sin etnisk og kulturelle kjennetegn, som skiller den fra nordområdets øvrige litteratur.

Den første kategorien gjelder hovedsakelig de gamle og tradisjonelle kvenske kulturtradisjonsformer. Dette området omfatter den eldste tradisjonen, som muntlig overlevert folkediktning og fortellinger, folke-, barne- og sjømannssanger og religiøse tekster, taler og sanger. I tillegg vil halvdokumentariske verk, reiseskildringer og finskspråklige aviser i Norge være inkludert i denne kategorien.

Moderne kvensk skjønnlitteratur er skrevet både på norsk og kvensk. I forbindelse med moderne kvensk skjønnlitteratur vil definisjon være basert på verkenes tematikk i stedet for forfatterens etnisitet. Kvenforfatterens etnisistet/identitet kan bestå av kvensk, norsk og samisk bakgrunn og påvirkninger. Derfor er det nødvendigvis ikke klart hvem som er kven og hvem som ikke er det. I tillegg kan forfatterens identitet forandre seg flere ganger gjennom livet. I forbindelse med moderne kvensk skjønnlitteratur bør man konsentrere om tematikk knyttet til den generelle opplevelsen av det å være kven: Hvordan man karakteriserer kvensk identitet, forholdet innad i gruppen og til andre etniske grupper i området. Da vil etnisitet ikke være forfatterens medfødte egenskap, men hans valgte posisjon.

Den norskspråklige kvenlitteratur omfatter noen få forfattere. De mest kjente er Idar Kristiansen, Hans Kristian Eriksen og Bente Pedersen. Kvenlitteratur består imidlertid også av forskjellige tekstmateriale og tekstsamlinger som Niin saapi sanoa (1987) som er blitt redigert av Olav Beddari og Ei hiva tøtta (1994) redigert av Reidun Mellem. Flere av tekstene i disse samlinger er publisert både på finsk og norsk.

Den kvenskspråklige skjønnlitteraturen har vokst i de siste årene etter at Alf Nilsen-Børsskogs første roman, Kuosuvaaran takana, kom ut i 2004. Etterhvert har Alf Nilsen-Børsskog gitt ut tre romaner og fem diktsamlinger. Agnes Eriksen har skrevet to barnebøker på kvensk som ble gitt ut i 2011 av Ruija Forlag.  Mange flere manus er klare for utgivelse, men uten øremerkede midler til kvensk litteratur er det vanskelig å finansiere utgivelser.

 

Bookmark and Share

Kuoraa meitä! Følg oss!

Facebook Twitter Flickr Issuu Youtube Delicious