Vi må bruke kvensk!

Hilja Huru

Hilja Huru (Bilde: Ruijan Kaiku)

Den 15. januar 2016 kunne kvener for første gang høre lederen av Norske kveners forbund tale på kvensk. Hilja Huru har ledet forbundet siden 2014. – Dersom det kvenske språket skal overleve, må vi tørre og bruke det i alle sammenhenger, sier Hilja Huru til Ruijan Kaiku. Tilbakemeldingene har vært utelukkende positive. Hurus tale rørt ved følelsene hos mange, også hos dem som ikke har fått lære språket til sin egen etniske gruppe. Det betyr mye at Hilja tør å holde en offentlig tale på et språk hun begynte å lære for bare kort tid siden. Hun er med på å vise vei for kvenene.

– Hilja, når begynte du å lære kvensk?

– Jeg tok kvenskkurs i lokallaget Qvän Østlandet og Alta kvenforening før jeg begynte å studere kvensk i 2014 ved UiT. Jeg er til våren ferdig med de språkkursene som tilbys i kvensk årsenhet ned UiT, og begynner nå på de siste 10 studiepoengene.

– Hvordan ble det til at du valgte å holde talen på kvensk?

– Ideen om nyttårstale kom fra Ruijan Kaiku som ønsket å stå for produksjonen. Heidi i Ruijan Kaiku har gjort en fantastisk jobb, det ble en veldig fin video! Jeg vurderte om jeg skulle ha talen delvis på norsk og delvis på kvensk, men det føltes riktigere å ha det helt på kvensk. Det var selvsagt en utfordring for meg, men jeg synes det er viktig å slik synliggjøre det kvenske språket, og ikke minst at kvensk språk er med i nye arenaer og høres offentlig av kvener og andre. Symbolsk er en slik tale viktig for det kvenske folket og for å styrke i det kvenske folkets fellesskapsfølelse. Jeg ønsket å fremheve språket, og ville hedre alt det gode arbeidet som gjøres for kvensk språk og kultur til tross for svært små bevilgninger til kvenske formål.

– Hvilke tilbakemeldinger har du fått?

– Jeg har bare fått positive reaksjoner, at det er godt å høre kvensk. Talen har blitt lagt merke til av mange, også utenfor de kvenske miljøene, noe som er flott!

Vi snakket med folk om hva de syns om talen til Hilja Huru.

Solveig Samuelsen (75), Børselv: Tusen takk, Hilja, for at du snakket kvensk!

Solveig

Solveig Samuelsen (Bilde: Kvensk institutt)

Solveig Samuelsen er født og oppvokst i Børselv, og kvensk er morsmålet hennes. Hun besvarer spørsmålene på kvensk:

– Hva syns du om nyttårstalen til Hilja Huru?

– Jeg syns det var utrolig bra. Jeg har vært med lenge i kvenforeninga i Børselv, og i Kvenforbundet. Det er ingen leder som før har holdt nyttårstale på kvensk. Jeg tenkte… Nå! Nå kom det en som torte å snakke kvensk. Det er første gang i historien. Og selv om hun sa at hun ikke er sikker på at hun uttalte og sa alt riktig, så syns jeg hun snakket veldig bra. Det var så bra at hun turte. Hvis man aldri tør å snakke, så lærer man aldri språket. Tusen takk, Hilja, for at du snakket kvensk!

– Hva føler du om det at hun snakket morsmålet ditt offentlig?

– Det var fantastisk. Hun bør fortsette og lære og snakke. Det varmet hjertet når hun også snakket. Hun er ung, og også derfor var det bra at hun gjorde det, sånn at det ikke blir sånn at det bare er vi gamle som snakker, at man ikke kan si at det bare er de eldre som snakker, at de kvenene kommer til å dø ut.

Lisbeth Dørmænen (20), Kvensk ungdomsnettverk, Jakobselv: Språket er en viktig del av identiteten og kulturhistorien

Lisbeth Dørmænen (Bilde: Privat)

Lisbeth Dørmænen fra Vestre Jakobselv vil lære kvensk og svarer på norsk.

– Hva syns du om talen til Hilja Huru?

– Jeg har ikke sett talen, men likte innlegget på facebook.

– Hva tenker du om at Hilja holdt talen på kvensk?

– Jeg syns det var stilig. Det er viktig å få frem språket ved å bruke det.

– Hvorfor er det viktig å få fram det kvenske språket?

– Syns det er viktig siden det ligger til identiteten og kulturhistorien.

– Kunne du tenke deg å lære kvensk?

– Ja! Så synes det er viktig med sommerleiren vi har sånn at vi får muligheten til å lære litt mer hvert år.

Aili Eriksen, (25) Lakselv, for tida student i Jyväskylä: Man trenger ikke være for kritisk overfor andre og seg selv

aili

Aili Eriksen (Bilde: Privat)

Aili har lært seg å snakke og å skrive kvensk, og hun svarte oss ved å skrive dette:

– Jeg har nettopp hørt talen og må si at jeg er imponert. Jeg mener at det er bra når Hilja Huru ser hvor viktig det er å bruke språket (selv om hun selv holder på lære det), og jeg håper at det gir et signal til andre om at det er ok å snakke kvensk. Også det at man ikke trenger å være for kritisk overfor andre og seg selv, for en sånn tankegang hjelper ikke i revitaliseringa. Det er bra å prøve og bli bedre, men ikke hvis det betyr at en ikke skal tørre å åpne munnen.

I tillegg syns jeg det er positivt at hun prøver å fortelle alle at vi trenger at alle gjør noe. Når en jobber med minoritetsspråk kan det føles som man står helt alene. Det er godt når man får en påminnelse om at her fins det likevel mange som bryr seg om kvensaken og gjør mye viktig arbeid. Det er nettopp dette det betyr for meg.

 

Du kan høre talen ved å trykke på denne lenken: http://ruijan-kaiku.no/uuenvuuen-saarna-2016-%E2%97%8F-nyttarstale-2016/