 |
||
De østersjøfinske språkene
Silja Skjelnes-Mattila
Med østersjøfinsk språk menes en gruppe med innbyrdes beslektede språk som snakkes i området rundt Østersjøen. Østersjøfinske språk inngår i en større språkfamilie som blir kalt for den finsk-ugriske (eller uralske) språkfamilien. De nærmeste språkslektningene til de østersjøfinske språkene, er de samiske språkene. Det østersjøfinske språkområdet er stort og kun to av språkene, estisk og finsk, er offisielle språk i egne nasjonalstater. De fleste av de østersjøfinske språkene er trua språk. Vi snakker om minoritetsspråk med relativt få språkbrukere igjen.
Forskerne har ikke klart å bli enige om de interne slektskapsforholdene mellom de østersjøfinske språkene, men det er vanlig å dele inn de østersjøfinske språkene i to hovedgrupper, i sydlige og i nordlige østersjøfinske språk. Dette skillet kan forsvares både språkhistorisk og geografisk.
| Nordlige språk | Sydlige språk |
|
Kvensk |
Votisk
|
De østersjøfinske språkene er ikke innbyrdes forståelige. Teksteksemplet nedenfor fra finsk og estisk belyser dette godt. Generelt sett kan man si at språkbrukere internt i overnevnte grupper, kan forstå hverandre. Dersom den geografiske avstanden mellom språkene i samme gruppe blir stor, som for eksempel mellom kvensk og vepsisk, så blir også kommunikasjonsproblemene større. Lytt til lydopptak på vepsisk og karelsk på Ugrinet.
| Estisk | Finsk | Norsk |
|
Aga kui need ära läksid, hakkas Jeesus rahvale rääkima Johannesest: „Mida te olete läinud välja kõrbe vaatama? Kas pilliroogu, mida tuul kõigutab?
|
Heidän mentyään Jeesus alkoi puhua ihmisille Johanneksesta: "Mitä te lähditte autiomaahan katsomaan? Ruokoako, jota tuuli huojuttaa?
|
Då dei gjekk bort, tok Jesus til å tala til folket om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivstrå som svaiar i vinden?
|
Parallelloversettelser til estisk, finsk og norsk fra Matteusevangeliet (11, 7-8).
