Revitalisering

På finsk

Annika Pasanen

Det snakkes i skrivende stund 6912 språk i verden. Et så nøyaktig tall får vi fra ensyklopedien for minoritetsspråk Ethnologue. I virkeligheten er det vanskelig å sette grense mellom språk og dialekt, og anslagene om antall språk i verden fra Ethnologue og andre instanser, er veiledende. Språkekspertene er likevel enige om at en betydelig del av språkene står i fare for å forsvinne innen slutten av dette århundret. De mest optimistiske anslag om andelen av forsvinnende språk er omkring 50 %, mens de mest dystre anslagene varsler at opp til 95 % av språkene i verden kan være borte innen utgangen av neste hundre år.

Språkene på jordkloden vår

Verdens språk fordeler seg meget ujevnt i de forskjellige deler av jordkloden. I enkelte verdensdeler finnes det kolossalt mange språk i forhold til områdets størrelse og folketall. Andre steder kan det finnes store områder med bare få språk. Språktettheten er høyest i Afrika og Asia, mens det finnes relativt få språk i Europa. Det er blitt påvist en forbindelse mellom språktetthet og biologisk mangfold: i områder med rik biodiversitet finnes det vanligvis også mange språk, mens det i områder med færre biologiske arter ofte også er færre språk.

Mandarinkinesisk, som snakkes av 874 millioner mennesker, viser seg å være det største språket i verden målt etter antallet morsmålsbrukere.  Deretter kommer hindi, spansk, engelsk og bengali.  De ti største språkene snakkes av over halvparten av verdens befolkning.  Hoveddelen av språkene er likevel betydelig mindre.  95 % av klodens språk snakkes av færre enn en million morsmålsbrukere. Det finnes ca. 1500 språk i verden som snakkes av færre enn tusen morsmålsbrukere og 500 språk som snakkes av færre enn 100 morsmålsbrukere.

I formingen av nasjonalstater ble det ansett som et ideal at en enhetlig nasjon snakker ett felles språk.  Flerspråklighet ble knyttet til kommunikasjonsvansker, spredthet og splid. Både historisk og globalt sett er individuell og samfunnsmessig flerspråklighet vanligere enn enspråklighet. Det forekommer ikke flere konflikter i samfunn som støtter flerspråklighet enn i enspråklige samfunn – heller tvert imot.

Hvorfor trues språkene?

Av og til hører man påstanden om at språkenes død er naturlig og nødvendig.  De svake bukker under og de sterke klarer seg, på samme måte som arter i naturen.  Denne påstanden er basert på en misforståelse.  Språk dør ikke på grunn av tilfeldigheter eller av sin egen svakhet, men som resultat av en bevisst handling: ved hjelp av en aktiv assimilasjonspolitikk, mao ved bevisst drap, eller ved hjelp av enpassiv assimilasjonspolitikk, mao ved unnlatt støtte.  I skrivende stund forsvinner språk i likhet med arter fra jordkloden i en større fart enn noensinne tidligere i menneskets historie. Årsakene er å finne i menneskelige handlinger.

Den viktigste forutsetningen for et språks livskraft er overføringen av språk fra en generasjon til en annen.  Overføring av språk refererer utrykkelig til aktive språkkunnskaper: om barn lærer å snakke vedkommende språk eller ikke. Et språk blir altså truet hvis overføringen av språket til språkfellesskapets barn blir brutt eller redusert.  Språkbytte kan i visse tilfeller være en meget rask prosess, men vanligvis skjer byttet gradvis i løpet av tre generasjoner.  I praksis betyr dette en situasjon hvor det sterkeste språket i besteforeldres generasjon er et minoritetsspråk, foreldrene behersker både minoritets- og majoritetsspråk og barna lærer bare majoritetsspråk. Språkbytte skjer ikke i samme tempo overalt, og forskjellene mellom ulike områder kan være ganske store.  Det er vanlig at bygdebarn lærer minoritetsspråk ennå på det tidspunkt mens minoritetsbarn bosatt i byer er blitt helt majoritetsspråklige.  Også bakgrunnen, yrke og utdanning, til språkbrukere kan ha en påvirkning: språkbyttet kan begynne tidligere hos høyt utdannede enn ulærte, i noen tilfeller skjer det motsatte.

Av hvilke grunner kan overføringen av minoritetsspråk fra foreldre til barn bli forstyrret? Vanligvis knytter språkbytte seg på en eller annen måte til en mer omfattende samfunnsforandring: endringer i strukturen for næringsveier og utdanning, verdier, boformer, familielivet, forholdet mellom individ og samfunn, migrasjon, teknologisk gjennombrudd, fremheving av individualisme, utvikling av globalisering osv. Over hele verden har det blitt påvist at skolevesenet er den mest betydningsfulle enkeltfaktoren for språkbytte.  Slik språkforskerne Ole Henrik Magga og Tove Skutnabb-Kangas slår fast: “Even if schools alone cannot save languages, they can kill them more or less on their own.” I vestlige samfunn er skolen stedet der 6-til 16-åringer tilbringer mest tid etter hjemmet. Skolen er også arenaen som omfatter vedkommendes sosiale relasjoner og på skolen læres nødvendige ferdigheter og kunnskaper for å kunne klare seg i samfunnet. Slik former skolen sterkt individets oppfattelse om rett og galt, om hva som er viktig og hva som er ubetydelig. En majoritetsspråklig skole, som ikke gir minoritetsspråk spesiell rolle og verdi, gir et signal for barn og unge om at minoritetsspråk er unyttig og dermed også verdiløs.  Avhengig av styrken av assimilasjonspolitikken kan til og med fysiske tvangsmidler brukes til å hindre barn i å bruke minoritetsspråk i skolen.

Pages: 1 2

Bookmark and Share

Kuoraa meitä! Følg oss!

Facebook Twitter Flickr Issuu Youtube Delicious