NKF: Åpent brev – Omsorgen for kvenske pasienter raseres!

Mange kvener har blitt utsatt for traumer som nå gjenspeiles i psykiatrien. Traumatiske opplevelser under krigshandlingene og evakueringen av Finnmark og raseringen av den kvenske kulturen under tyskernes brente jords taktikk har satt dype spor. Mange sliter med vonde minner fra internatskoler både før og etter krigen: hundsing om man snakket kvensk og dag etter dag, flere år av skolegangen, hvor de kvenske barna ikke forsto noe av det læreren sa og den sorg og skam over sitt språk og sin identitet dette førte til.

Distriktpsykiatrisk senter, DPS, ligger i dag i Porsanger – i en trespråklig kommune hvor alle tre språkene kvensk, samisk og norsk er fremtredende. Språklig kompetanse på både kvensk og samisk er lett tilgjengelig. Kommunen har en forholdsvis stor andel av Finnmarks kvenske og samiske befolkning, hvorav mange er sjøsamer. Kommunikasjonene til kommunen er gode for kvener og samer i det meste av Finnmark, og ut til spesialister utenfor fylket.

Helse Nord har vedtatt å flytte DPS til en to-språklig kommune, Karasjok. En flytting vil rasere tilbudet ikke bare til kvenske pasienter, men også sterkt begrense tilbudet til sjøsamiske pasienter.

Norge er forpliktet til å ivareta tilbudet til den kvenske befolkningen etter Rammekonvensjonen om vern av nasjonale minoriteter, i FN-konvensjonen av 1966 om sivile og politiske rettigheter og FN-konvensjonen fra 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Helse Nord vil krenke kvenske pasienters rettigheter om de presser gjennom en endring som trolig raserer det flerspråklige tilbudet til Finnmarks pasienter.

Mange i den eldre generasjonen kvener har vokst opp med kvensk som førstespråk. Det er en økende tendens i den eldre befolkningen med utvikling av senil demens og andre psykogeriatriske lidelser. Typisk for demenspasienter er at de glemmer sine andre språk og kun det første står igjen. De nærmeste årene vil det være et økende behov for et tilbud for kvener som ikke lengre husker andrespråkene samisk eller norsk og som vil trenge pleie på sitt morsmål. Rehabilitering etter hjerneslag, ofte med tap av språk, er et annet område hvor pleien må skje på pasientens eget språk.
Tilbudet til disse gruppene er i dag ikke tilfredsstillende, og kapasiteten både til kartlegging, utredning, diagnostisering og behandling er lav. Det er behov for geriatriske team og institusjonsplasser til pasienter med flerspråklig og flerkulturell bakgrunn. Dette kan utvikles i trespråklige Porsanger i samarbeid med det eksisterende fagmiljøet i Karasjok.

At DPS forblir i Lakselv og at det utvikles et tilbud innen geriatri og rehabilitering for samisk og kvensk befolkning sammen med fagmiljøet i Karasjok vil ivareta rettighetene til både den samiske og den kvenske befolkningen. Det vil sikre den beste pleien til de flerspråklige pasientene og vil sette fagmiljøet i stand til å møte dagens og fremtidens pasienter. Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto forventer at Helse Nord likebehandler minoriteter i Finnmark og omgjør vedtaket om nedlegging av distriktpsykiatrisk senter i Porsanger.

Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto