Skolenedleggelsen i Børselv: Terje Aronsen klager Porsanger kommune og staten inn for Europarådet

Det eneste kvenskdefinerte oppvekstsenteret (barnehage og skole) i Norge er vedtatt nedlagt!

Jeg er ansatt ved Kainun institutti – Kvensk institutt i Pyssyjoki og arbeider med utvikling av kvensk språk. Jeg tilhører den kvenske minoriteten i Norge, og mitt morsmål er kvensk. På midten av 1970-tallet var jeg den første som startet kampen for å vitalisere og revitalisere det kvenske språket og den kvenske kulturen og derigjennom den kvenske historia.

Pyssyjoki, på norsk Børselv, er min hjembygd, og den har helt siden de første kvenene slo seg ned her på midten av 1760-tallet vært en kvensk bygd med kvensk språk og kultur som det dominerende. Så seint som på 1970-tallet var det elever som begynte på skolen uten å kunne norsk.

Men kvensk har aldri vært et akseptert språk, verken som språk som sådan eller som kommunikasjonsmiddel i samfunnet. Våre barn lærte tidlig av myndighetene å fornekte vårt eget språk, og det offisielle norske språket, som vi lærte på skolen, ble aldri et redskapsspråk for oss. Forklaringa er den at barna ikke fikk bruke sitt redskapsspråk, sitt morsmål, under opplæringa.

Resultatet av fornorskingspolitikken ble ikke det som myndighetene forventa seg. Barna lærte ikke ett nytt redskapsspråk, men de mista sitt morsmål, sitt redskapsspråk.

Børselv skole begynte allerede på midten av 1970-tallet å føre en kamp for å få identitetsspråket tilbake til elevene og skolen. Selv om den fatale fornorskingspolitikken var offisielt forlatt tjue år før da, var det veldig stor motstand både fra statlige, regionale og kommunale myndigheter mot å gi tillatelse til kvensk i skolen. Så tross den innsatsen som Børselv skole gjorde for å berge restene av kvensk infrastruktur i bygda, og elevenes morsmål, fortsatte nedgangen for det kvenske språket i bygda. Istedenfor å lære barna et fullverdig morsmål, lærte foreldrene barna sine et språk som de sjøl ikke beherska godt nok på noen som helst måte.

Gjennom ratifiseringen av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har norske myndigheter forplikta seg til å legge forholdene til rette, slik at personer som tilhører de nasjonale minoritetene skal kunne sikres aktiv deltakelse i alle deler av samfunnslivet, og da særlig i de saker som vedkommer dem.

Norge har også ratifisert Den Europeiske Pakt for regional- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten). Dette førte til at kvensk endelig ble anerkjent som eget språk i 2005. Men det kvenske språket ble plassert på nivå II, og det har vært en katastrofe for den positive utviklinga som vi hadde forutsett.

St.meld. nr. 15 (2000–2001) Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar – slår fast at alle de tre forvaltningsnivåene, det statlige, det regionale og det kommunale, har like stort ansvar for å legge forholdene til rette for at kvensk språk og kultur skal ha like utviklingsmuligheter som andre språk i kongeriket Norge.

St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving. Om arkiv, bibliotek og museum slo fast at kvenene skulle får sitt nasjonale senter som skulle lokaliseres til Pyssyjoki, det eneste stedet i Norge hvor man fremdeles hadde en kvensk infrastruktur, hvor flere generasjoner brukte det kvenske språket i daglig kommunikasjon. Dette var argumentasjonen for å bygge Kainun institutti – Kvensk institutt som ble offisielt åpnet 14. juni i 2007.

Den bevisstgjøringsprosessen som det kvenske folket har vært gjennom, har ført til at interessen blant kvenene i hele Norge for kvensk historie, språk og kultur er enorm i forhold til tidligere.

Men problemene for kvenene, deres språk og kultur, er kanskje større i dag enn noen sinne tidligere.

Norge har ikke fulgt opp sine forpliktelser i verken i forhold til Rammekonvensjonen eller Språkpakta. Det har Europarådets ekspertkomite dokumentert i sine rapporter om den norske politikken ovenfor kvenene.

Det regionale nivået, Finnmark fylkeskommune, glimrer med sitt fravær i politikken ovenfor den kvenske befolkninga.

Porsanger kommune, hvor Pyssyjoki/Børselv ligger, var den første kommunen i Norge som definerte seg som trekulturell og trespråklig, har nå, den 14. desember i fjor, vedtatt å legge ned oppvekstsenteret i Pyssyjoki med virkning fra høsten 2012. Dette gjaldt også det sjøsamiske oppvekstsenteret i Indre-Billefjord. Kommunen har ikke penger til skolen, ble det sagt. Dette har Fylkesmannen i Finnmark avvist den 21. desember i fjor.

Den eneste skolen og den eneste barnehagen som pr. definisjon er kvenske, vil ikke være en realitet fra høsten 2012.

Dette vil gi alvorlige negative konsekvenser for hele den kvenske minoriteten.

Den kvenske bygda Pyssyjoki har dermed fått ”dødsstøtet”! Bygda vil rett og slett ikke kunne overleve uten skole for barna.

Det som var argumentet fra sentrale myndigheter for opprettelse av Kainun institutti – Kvensk institutt i Pyssyjoki, nemlig infrastruktur i kvensk, blir nå effektivt fjerna.

I overskuelig framtid vil Kainun institutti – Kvensk institutts smuldre bort sakte men sikkert.

Uten den eneste kvenske institusjonen i Norge, Kainun institutti – Kvensk institutt, vil det positive utviklingsarbeidet for den kvenske kulturen og språket stoppe helt opp.

Vi, kvenene, har et sterkt behov for hjelp fra Europarådets ekspertkomite.

På forhånd, Kiitoksii paljon/Mange takk!

Pyssyjoki, 4. januar 2012

Terje Aronsen