Kantelet

Arnfinn Aslaksen
Det finnes ikke dokumentasjon i form av bilder om bruk av kantelet i Porsanger fra tidligere tider. Jeg fikk høre at min mormor hadde spilt på et merkelig instrument da hun var jentunge. Dette instrumentet beskrev hun som en «fjøl med strenger på».

Det var visstnok min mormors onkel, Ivar Persen, som hadde laget dette instrumentet. Jeg lurte lenge på hva slags instrument dette kunne være, og siden det var en harpelignende klang på instrumentet er det mest nærliggende å tro at dette kunne være kantelet.

Min mormor var født i 1901 i Trollholmsund på vestsiden av Porsanger. Hun var veldig glad i sang og musikk. Læstadianismen var sterk på den tiden, og bruk av instrumenter var sett på som syndig og dermed ikke akseptert. Av den grunn var det heller ikke vanlig at noen lærte seg å spille på instrumenter den gangen. Det daglige språket var samisk, men de fleste forsto også kvænsk. Det er mulig at instrumentet var kommet med de kvænske innvandrerne til Porsanger.

Hva er en kantelet?

I følge det finske nasjonaleposet «Kalevala» var det gamle Väinämöinen som laget et harpelignende instrument av underkjeven til en stor gjedde. Strengene ble laget av hestetagl, og av gjeddetennene fikk han stillskruer.

Alle som hører kantelet for første gang blir forbauset over klangen og mulighetene med instrumentet. En kantelet har 5 strenger, men mulighetene er nær sagt uendelige. Instrumentet er stemt i en diatonisk skala. Hvem skulle tro at 5 strenger på en trefjøl kan lage så mye musikk?

I løpet av sin mange tusenårige eksistens har kantelet vært brukt til å utrykke dikt, folkemusikk og dans i de baltiske landene. Kantelet kan spilles på mange måter; man kan spille melodier på den- lik en harpe, bruke plekter på den, og den får en gitarlignende lyd, eller man kan slå på strengene med en flat skjelignende hammer.

Spille kantelet

Det er et par ting som er veldig viktig. For det første må man lære å stemme instrumentet. Man kan bruke piano, trekkspill eller lignende for å stemme kantelet. Stemmenøkkelen sitter under lokket på de fleste kantelet

Stemming: En 5-strengs kantelet stemmes vanligvis diatonisk. Det vil si de første 5 tonene i en dur- eller mollskala. Her er eksempler på hvordan kantelet stemmes: Den lengste strengen kalles for første streng. Den stemmes i D. Andre strengen stemmes i E. Tredje strengen stemmes i F#. Fjerde streng stemmes i G. Femte og korteste streng stemmes i A. Durstemt blir da,  D – E – F# – G – A. Mollstemt senkes tredje (midterste) streng med en halvtone til F. Mollstemt blir da, D – E – F – G – A.
Den kan også stemmes i en pentatone skala. Da kan man stemme slik: A# – C# – D# – F# – G#.

Plassering av instrumentet: Den kan plasseres på tvers over begge lår, eller den kan plasseres på et bord. Fordelen med å plassere instrumentet på et bord er at du får bedre og lengere klang (sustain) når du spiller.
Porsanger kulturskole har hatt kursing i kanteletspill. Kulturskolen har endel 5-strengs kantelet for utleie.

Arnfinn Aslaksen er musiker og musikklærer ved Porsanger Kulturskole