KVENER

historie og kultur

KVENER

Kvener ble anerkjent som en av Norges nasjonale minoriteter i 1998. En nasjonal minoritet er en etnisk, religiøs og/eller språklig minoritet som har lang tilknytning til landet, det vil si at de har eksistert i landet i flere hundre år. 

Kvener er etterkommere av folk med finsk språk- og kulturbakgrunn som kom til Nord-Norge før 1945, og som identifiserer seg selv som kvener.

En del av dem som definisjonen historisk omfatter, ønsker ikke å kalle seg kvener fordi de ikke har kvensk identitet. Noen av dem ønsker heller å bli omtalt som finskættede, etterkommere av finske innvandrere eller norskfinske.

Betegnelsen kvener har etablert seg som offisiell gruppebetegnelse og brukes i forskningsmiljøer, av norske myndigheter og de største kvenske eller norskfinske minoritetspolitiske organisasjoner. 

Kvener har en lang historie i Norge, som kan spores tilbake til 1500-tallet i offentlige dokumenter. Likevel etablerte kvener seg som en betydelig del av befolkningen i Nord-Norge fra begynnelsen av 1700-tallet og fremover.

Den første innflyttingen bestod hovedsakelig av kvener fra Tornedalen, og vandringen var rettet mot jordbruksområder i Porsanger, Nord-Troms, Balsfjord og Vest-Finnmark.

Den andre bølgen kom på 1800-tallet, og da hadde innvandringen endret karakter. Selv om noen fortsatt kom til Nord-Troms og Vest-Finnmark, etablerte de fleste kvener seg i Øst-Finnmark. I tillegg til Tornedalen kom flere fra de nordlige og østlige delene av Finland.

Denne innvandringen kan i dag sees på som arbeidsinnvandring. Det var den voksende gruveindustrien og mulighetene for fiske som lokket mange kvener til Nord-Norge. 

Kvensk språk og kultur fikk sterkt fotfeste i de tradisjonelle kvenske bosettingsområdene, der både språk og tradisjoner ble videreført til nye generasjoner før fornorskingspolitikken grep inn.

Mange kvenske bygder har opplevd et skifte, hvor flerspråklige og flerkulturelle miljøer forsvant, og norsk ble så dominerende at andre språk ikke lenger ble brukt med de yngre generasjonene etter 1970-tallet.

I dag ønsker stadig flere å ta tilbake den språklige og kulturelle arven som kvener har, og gjøre denne arven synlig i Norge igjen.

Dette er også en av kjerneoppgavene til Kväänin institutti – Kvensk institutt. 

Nasjonale minoriteter og minoritetsspråk

Rammekonvensjon om beskyttelse av minoriteter

Norge har siden 1999 forpliktet seg til å beskytte nasjonale minoriteter gjennom Rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter. 

Dette innebærer at kvener og alle andre nasjonale minoriteter skal kunne bevare og utvikle sin kultur, sitt språk, sin religion, sine tradisjoner og sin kulturarv. Det er viktig at de får delta aktivt i samfunnslivet både kulturelt, sosialt, økonomisk og politisk i saker som angår dem. 

Alle har rett til å bruke og lære minoritetsspråket sitt, både privat og i møte med myndighetene. Utdanning skal være tilgjengelig på alle nivåer, og det skal gis opplæring på minoritetsspråk når det er ønskelig, uten at det går ut over norskopplæringen. Det skal også være tiltak på plass som fremmer kunnskap om både minoritetens og majoritetens kultur, historie, språk og religion, samt muligheter for læreropplæring og tilgang til relevante lærebøker. 

Minoritetsspråkpakten og språkloven

Europeisk pakt om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) er en europeisk avtale fra 1992. Norge ratifiserte den i 1993. Målet med denne språkpakten er å beskytte og støtte minoritetsspråk, slik at Europas språklige mangfold og tradisjoner bevares

Kvensk er ett av Norges minoritetsspråk som omfattes av denne avtalen, og dette gir kvensk språk rett til beskyttelse og støtte, blant annet gjennom undervisning og både offentlig og privat bruk. Dette omfatter tiltak som fremmer opplæring, forskning og kulturell utvikling knyttet til kvensk. 

Språkloven bygger videre på Norges ratifisering av minoritetsspråkpakten og slår fast at kvensk er et nasjonalt minoritetsspråk i Norge sammen med romani, romanes og norsk tegnspråk. Som språklig og kulturelt uttrykk er kvensk likeverdig med norsk, og loven gir offentlige organer ansvar for å verne om og fremme kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk. Offentlige organer skal legge til rette for bruk, utvikling og styrking av kvensk både i offentlig og privat sammenheng. Språkloven gir dermed kvensk et sterkt grunnlag for å styrke sin plass i samfunnet, og oppfordrer til forståelse og respekt mellom ulike språkgrupper. 

Minoritetsspråkpakten og språkloven gir med andre ord kvensk en beskyttet status i Norge og sikrer at kvensk og de øvrige minoritetsspråkene har den statusen og beskyttelsen som er nødvendig for å ivareta språklig mangfold og likeverd i det norske samfunnet. Offentlige myndigheter skal også sørge for at kvensk får mulighet til å utvikle seg og at kvenske organisasjoner kan gi råd til myndighetene om tiltak for språket, slik det også fremgår av minoritetsspråkpakten. 

Kvenflagget

Kvenflagget har motiv av en solblomst, også kalt solrose eller kvenrose, i gult og rødt på en mørkeblå bakgrunn. Solblomsten har blitt funnet på mange historiske gjenstander på Nordkalotten og brukes fortsatt mye i moderne kvensk håndarbeid. 

Flagget ble designet av Bengt Johansson-Kyrö i 2007 etter Kvenlandsforbundet, nå Kvensk Finsk Riksforbund, i 2006 lyste ut en tegnekonkurranse for å få skapt et kvensk flagg.  

Flagget var et av over 20 bidrag. Kvenlandsforbundet i Norge, Sverige og Finland vedtok å ta i bruk flagget på et felles møte i 2009.  

Diskusjonene rundt et kvensk flagg var mange, pågikk i veldig mange år i de ulike kvenske organisasjonene og på tvers av landegrenser. Diskusjonene gikk først ut på om man skulle ha et flagg, og så om hvordan det skulle se ut. 

I Norske Kveners Forbund pågikk diskusjonene enda lenge etter at Kvenlandsforbundet hadde gjort sitt valg, men de vedtok i 2017 å bruke det samme flagget.  

Selv om flaggsaken var en av de sakene som skapte mye diskusjon og splittelse i de kvenske miljøene, så har flagget blitt et sterkt og samlende symbol for alle kvener. 

KVENFOLKETS DAG

Kväänikansan päivä, Kvenfolkets dag feires 16. Mars og ble første gang feiret i 2014.

Datoen 16. mars markerer den første organiseringen av kvenene ved etableringen av det første lokallaget Ruijan kväänit – Pyssyjokilaiset Norske kvener – Børselv i 1984. 

Dagen markeres over hele landet på skoler, i barnehager, kulturarrangementer, gudstjenester og med flaggheising. 

KVENSK SPRÅKDAG 26. APRIL

Kvensk språk ble anerkjent som eget språk i Norge 26. i april 2005.

Dagen har vært markert siden 2015, da Ruijan kvääniliitto – Norske kveners forbund vedtok en årlig markering av språket. 

Dagen markeres over hele landet og flere har begynt å feire dagen som språkuke, kväänin kieliviikko. 

Kvendrakten

Kvendrakten er en viktig del av kvensk kultur og identitet. Den brukes i festlige sammenhenger, på samme måte som bunad.

Ideen om en egen kvendrakt kom i 1995 fra kunstneren Jens Stark fra Nord-Troms. Samme år startet Norske Kveners Forbund (NKF) et prosjekt for å utvikle en drakt basert på kvenske tradisjoner, i samarbeid med Kompetansesenteret for husflid og småindustri i Målselv. Utgangspunktet var klestradisjoner fra perioden 1880–1920. Den ferdige kvendrakten ble lansert i 2001.

Kvinnedrakten består av stakk, vest, skjorte, forkle, tørkle, lue, veske og kep.

Mannsdrakten består av skjorte, vest, bukse, jakke, belte, halstørkle, kalott, sølv og slirekniv.

Fottøyet er valgfritt. Mange bruker kommager med vevde komagbånd, mens andre velger biekso, bunadssko eller lignende. Kommager har lange tradisjoner i Nord-Norge og var praktiske for folk som levde av jordbruk.

Kvinnedrakten

Kvinnedrakten er laget av vevd ull med striper i rødt, gult, grønt og blått. Den svarte renningen gir fargene et rolig uttrykk. Fargene er inspirert av finske folkedrakter og av tradisjonell klesbruk i kvenske miljøer.

Det stripete ullstoffet brukes i stakken og vesten. Blått er den dominerende fargen og symboliserer kvenenes tilknytning til hav, fjorder, elver og daler. Kepen som brukes i kaldere vær, har samme blåfarge. Skjorte, forkle og lue er sydd i hvitt lin og dekorert med hvite broderier.

Mønstrene er inspirert av naturen, med blomsterformer og trekanter som kan vise til fjell. Utformingen er delvis inspirert av en tradisjonell lue fra Tornedalen, et av områdene mange kvenske slekter har sine røtter i.

Til drakten kan det brukes et frynset silkesjal over skuldrene. Farge og mønster kan velges fritt. Det er også vanlig med en brun veske av reinskinn, festet til stakken. Vesken har trekantet form med korsmotiv.

Herredrakten

Mannsdrakten er basert på kvenske klestradisjoner og er utformet slik at den harmonerer med kvinnedrakten i farger og detaljer. Lyse farger, særlig hvitt, brukes bevisst. Dette viser til at kvenene la vekt på renslighet og ofte brukte lyse klær.

Buksene er laget av svart vadmel og lukkes med knapper. Vesten er sydd i stripet ullstoff, mens skjorten er av hvitt lin med broderier som ligner dem på kvinnedrakten. Skjortene har et spesielt snitt med folder i ermene, inspirert av historiske fotografier av kvenske klær.

Jakken er laget av naturhvitt ullstoff og lukkes med et reinskinnsbelte med sølvspenne. Slirekniven festes i beltet. Hodeplagget er en hvit kalott, inspirert av illustrasjoner fra 1800-tallet.

Sølvsmykkene

Sølvsmykkene til kvendrakten er spesialdesignet for drakten. De er utviklet i samarbeid mellom Målselv Sølvsmie og designer Marte Frette.

Designet er inspirert av rundt tusen år gamle smykker funnet i Maursund i Nord-Troms. Et økseformet halssmykke fra slutten av 1000-tallet har vært særlig viktig som inspirasjon. Smykket har østlig preg og antas å ha opprinnelse i Finland eller Russland.

Både til kvinne- og mannsdrakten bruker man oksidert sølvtilbehør med hjerte- og korsmotiv. Korset symboliserer kristendommens betydning i kvensk historie og kvenenes tilknytning til læstadianismen.

Kvinnedrakten har sølvbrosje, mansjettknapper og sølvkjede på vesten, mens mannsdrakten har halsnål og mansjettknapper.

Kvensk vår

Det sies at vi er inne i en kvensk vår, men hva betyr egentlig det? 

Det betyr at vi er kommet til en tid der den kvenske kulturen har fått mulighet til å blomstre. Gjennom de siste tiårene har det skjedd en oppblomstring i de kvenske miljøene, med nye organisasjoner, nye institusjoner, nytt engasjement og et yrende kvensk kulturliv.  

Det har tatt mange år med sterkt engasjement, hardt arbeid og mye pågangsmot fra ildsjelene i de kvenske miljøene, og veien hit har ikke vært lett, men nå har vi muligheter vi tidligere bare kunne drømme om, og fremtiden for kvensk kultur og språk ser stadig lysere ut.  

Kvensk teater, film, litteratur, musikk, dans og kunst står sentralt i den kvenske våren og bringer nytt liv inn i den kvenske kulturen. Kvenske kunstnere forener historie og tradisjoner med moderne kulturuttrykk og er med på å utforske og forme en moderne kvensk identitet.

Vi har fått mange identitetsstyrkende og synliggjørende symboler; som kvendrakten, kvenflagget og kvenfolkets dag. Man kan nå være stolt av å være kven, til og med vise det frem.    

Kvener blir stadig mer synlige i samfunnet, og dermed er det også flere som finner tilbake til sine kvenske røtter.

Kvensk utvikles og standardiseres som skriftspråk, det skrives nye bøker og lages nye ressurser for dem som vil lære språket, og flere velger å studere kvensk på universitetet.  

I kjølvannet av rapporten fra sannhets- og forsoningskommitéen har regjeringen begynt arbeidet med en handlingsplan for kvensk språk, som etter planen skal legges frem våren 2026 og stake ut kursen for det kvenske språket i årene som kommer.   

Våren er en årstid der det blir lysere og varmere, vinterens kulde slipper taket og naturen våkner sakte til liv igjen. I overført betydning brukes ordet om oppgangstider eller perioder med fremgang.  

Så når folk snakker om den kvenske våren, er det et uttrykk for at vi er inne i en tid der det kvenske vokser opp og frem.  

Fornorskingens mørketid er forbi, og kvenske dager blir stadig lysere og bringer håp om en bedre fremtid og en kvensk sommer.  

Kvenungdommen

Kvenungdommen er ungdomsorganisasjonen til Norske Kveners Forbund. Det er en landsdekkende og partipolitisk uavhengig organisasjon for folk mellom 15 og 35 år med interesse for kvensk språk og kultur.   

Kvenungdommen arbeider for å skape møteplasser for unge kvener som bidrar til å styrke deres språk, kultur, identitet og tilhørighet, og også for å fremme de unges interesse for å ta vare på og utvikle kvensk språk, kultur og samfunn.

Kvenungdommen ble stiftet i Oslo, helgen 22.–23. februar, i 2008. Katriina Pedersen ble valgt inn som første leder. 

Organisasjonen ble stiftet under navnet Kveeninuoret – Kvensk ungdomsnettverk (KUN), men endret navn til Kveeninuoret – Kvenungdommen i 2015. I 2020 ble skrivemåten endret til Kvääninuoret – Kvenungdommen etter anbefaling fra Kvensk språkting.

I snart 20 år har de skapt viktige møteplasser for kvensk ungdom og vært unge kveners stemme i mange ulike forum. De fremmer unge kveners interesser på blant annet på landsmøte i Norske Kveners Forbund og på møter med både lokale og nasjonale myndigheter.

Kvenungdommen har ofte samarbeidet med organisasjoner over grensene. Blant annet har de gjennom flere felles ungdomsleirer knyttet nære bånd til søsterorganisasjonen i Sverige, Met Nuoret.

Kvenungdommen har gjennom en rekke ulike prosjekter jobbet for å fremme kvensk språk og kultur. 

Med prosjektet «Kvääniluusit – Kvenske loser» har de reist landet rundt med foredrag om kvener og kvensk historie på mange skoler og for andre interesserte grupper. 

Med prosjektet «Käytä kieltä – bruk språket» i 2024 oppfordret de medlemmene sine til å lære og å bruke språket med språkpakker som var gratis for alle medlemmer.  

Språkpakken var laget for å gjøre kvensk språk mer tilgjengelig, og inneholdt blant annet læremateriell, tips for å lære språk, en kalender og klistremerker.

I 2022 kom de ut med boken Fraasikirja – Frasebok, en norsk-kvensk frasebok for ungdom. Utgangspunktet for boken var et ønske om å gjøre det kvenske språket mer relevant for ungdom. I løpet av arbeidet med boken fikk det kvenske språket mange nye ord. Kvensk institutt deltok også i arbeidet med fraseboken. Boken er ment å være et lett og hendig verktøy som inspirerer til å bruke språket.

Er du interessert i Kvenungdommens arbeid og aktiviteter? Finn og følg dem her:

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler

Vi bruker informasjonskapsler for å tilpasse innhold, levere funksjoner for sosiale medier og analysere trafikken vår. Vi deler også informasjon om din bruk av nettstedet vårt med våre analysepartnere. Du kan endre preferansene dine når som helst.