I verden i dag snakkes det mellom 4 000-6 000 forskjellige språk. Et eksakt tall vil vi nok aldri klare å få, blant annet fordi vi ikke har eksakte definisjoner på hva et språk er, og hvor skillet mellom språk og dialekt går.
I boken Maailman kielet (1998) skisserer Jaakko Anhava hvor skjev fordelingen av språk og språkbrukere er. Dersom alle språkene i verden hadde hatt like mange språkbrukere, skulle hvert språk hatt ca én million talere. I virkeligheten er det kun et par hundre språk som har så mange språkbrukere. De aller fleste språkene i verden er små språk, med bare et par tusen talere. 5 % av verdens befolkning taler 97 % av verdens språk.
I Europa har vi litt i overkant av over 200 minoritetsspråk og de fleste av disse språkene tilhører den indoeuropeiske språkfamilien. Ser UNESCOS røde liste over truede språk i Europa.
Michael Krauss har i The World’s Language in Crisis (1992) forsøkt å sammenligne språkene med utryddningstruede dyrearter, og kategorisere språkene etter hvor truede de er. Han opererer med tre kategorier, nemlig døende, truet og sikret.
- Moribund: ’languages no longer being learned as mother-tongue by children’.
- Endangered: ‘languages which, though now still being learned by children, will – if the present conditions continue – cease to be learned by children during the coming century
- Safe: languages with ‘official state support and very large numbers of speakers’
Det er naturlig nok hvorvidt et språk læres bort som førstespråk til barn, som er første kriterium for at et språk skal være overlevingsdyktig. I tillegg må man vurdere hvor mange språkbrukere språket har, og hvilken status språket har i samfunnet, både politisk og sosialt. Kvensk læres ikke bort som førstespråk i dagens samfunn, og må derfor defineres som et døende, ikke bare et trua, språk.
I den globale massive språkdøden som Krauss skisserer, er mesteparten av språkene i verden døende. Krauss oppgir følgende statistikker på døende språk:
- Nord-Amerika 80 %
- Sentral Russland 50-75 %
- Australia 50 %
- Alaska 90 %
- Nordområdet I tidligere Sovjetunionen 90 %
Silja Skjelnes-Mattila
Kilder:
Anhava, Jaakko 1998. Maailman kielet ja kielikunnat. Helsinki, Gaudeamus.
Krauss, Michael 1992. The World’s Languages in Crisis. Language 68
Les mer:
Artikkel om trua språk av Mark Abley på Guardian
http://www.guardian.co.uk/world/2008/jan/28/usa.features11.
Trond Trosterud: Språkdaude, purisme og språkleg revitalisering
http://www.hum.uit.no/a/trond/spr-daude.pdf