Kvenene er en norsk minoritet som har vandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige til Nord-Norge i løpet av flere hundre år. De største bølgene kom på 1700- og 1800-tallet. De hadde ofte en jordbruksbakgrunn.

I dag omfatter begrepet ”kven” alle med finsk språk- og kulturbakgrunn og deres etterfølgere som har kommet til Nord-Norge før 1945. Definisjon baseres på folkets selvidentifikasjon, altså hvordan de oppfatter seg selv. En del av dem som definisjonen omfatter, ønsker ikke å kalle seg for ”kvener” fordi de oppfatter begrepet som en nedlatende betegnelse. De ønsker å bli omtalt som finskættede, eller etterkommere av finske innvandrere. Likevel har betegnelsen ”kvener” etablert seg som offisiell gruppebetegnelse og brukes i forskningsmiljøer og av norske myndigheter og minoritetspolitiske organisasjoner.

Kvenene som kom på 1700-tallet, kom hovedsakelig fra Tornedalen. Vandringen var rettet mot jordbruksområder i Porsanger, Nord-Troms, Balsfjord og Vest-Finnmark. Nykommere i denne tiden kan oppfattes som nybyggere. Den andre bølgen kom på 1800-tallet. Da var vandringens karakter forandret. Selv om en del kom til Nord-Troms og Vest-Finnmark, var vandringens tyngdepunkt rettet mot Øst-Finnmark. I tillegg kom flere fra den østlige delen av Finland. Denne innvandringen kan sees etter moderne syn som arbeidsinnvandring. Det var den voksende gruveindustrien og mulighetene for fiske som lokket mange kvener til Nord-Norge.

Det anslås at det finnes mellom 10 000-15 000 kvener i Norge, men dette tallet kan være feilaktig lavt. Det finnes ca. 2000-8000 personer som snakker kvensk/finsk i dag, avhengig av hvilke regnemetoder eller kriterier som ligger til grunn. De fleste kvener har både samiske og norske slektninger. De har også tilpasset seg miljøer som er blitt påvirket av en flerkulturell mangfoldighet. Den typiske moderne kvenen er en norskspråklig nordmann som kjenner sin slektshistorie.

I 1998 ble kvenene anerkjent som en nasjonal minoritet, på lik linje med jøder, rom, romanifolket og skogfinner. Året etter ratifiserte Norge Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter. Nasjonal minoritet er en etnisk, religiøs og/eller språklig minoritet som har en lang tilknytting til landet, dvs. de har eksistert i landet over hundre år. I 2005 ble kvensk anerkjent som eget språk.

Nasjonale minoriteter

Minoritetsspråkpakten ble undertegnet i 1992 og trådte i kraft i 1998. I det samme året ble kvener, jøder, rom, romanifolk og skogsfinner anerkjent som nasjonale minoriteter.

Kvendrakta

Ideen om en egen kvendrakt kom fra ”kvenkunstneren” fra Nord-Troms, Jens Stark i 1995. Han ønsket at også kvenene skulle ha en egen drakt som de kunne bruke i 17. mai, barnedåp, konfirmasjon, bryllup eller andre festsammenhenger der det er vanlig å bruke bunad. Kvendrakten skulle vise bærerens identitet og etniske bakgrunn.

Kainulaiset eli kväänit

Kainulaiset oon suomensukuinen kansa, jokka asuthaan enniimitten Pohjais-Ruijassa, Finmarkun ja Tromssan fylkiissä.

Kven og kainu(lainen)

Begrepet kven er svært gammelt. Opp gjennom tida har det også vært et omdiskutert begrep, og diskusjonen ser ut til å blusse opp med jamne mellomrom den dag i dag.