Minoritetsspråkpakten ble undertegnet i 1992 og trådte i kraft i 1998. I det samme året ble kvener, jøder, rom, romanifolk og skogsfinner anerkjent som nasjonale minoriteter. Nasjonale minoriteter er etniske, religiøse og/eller språklige minoriteter med langvarig tilknytning til landet de bor i.
I 1999 ratifiserte Norge Europarådets pakt for regions- og minoritetsspråk og Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter. Dermed har Norge påtatt seg et spesielt ansvar for å støtte tiltak som skal ta vare på, styrke og videreutvikle kulturen til de nasjonale minoritetene og minoritetsspråkene kvensk/finsk, romani og romanes.
Begrepet ”nasjonal minoritet” er hovedsaklig blitt utviklet i europeiske sammenhenger. Spørsmålet om vern av minoriteter kom frem allerede i mellomkrigstiden, selv om spørsmålet i denne tiden angikk såkalte grenseminoriteter. Grenseminoriteter er minoriteter som snakker det samme språket som en majoritet i et annet land, som for eksempel dansk i Tyskland og svensk i Åland i Finland. I Norge ble kvenene og skogsfinner sett på som grenseminoriteter.
Nasjonale minoriteter har en lang tilknytting til landet de bor i. Kvenene, skogsfinnene og romanifolket kom til syne i Norges historie allerede på 1500- og 1600-tallet. Jødene har vært i landet ca. 150 år.
Kvenene
Kvenene har altså vært tilknyttet til Norge i flere hundre år. De største bølgene av kvener fra Nord-Sverige og Finland til Nord-Norge dateres til 1700- og 1800-tallet. I dag regnes alle med finsk språk- og kulturbakgrunn og deres etterfølgere som har kommet til Nord-Norge før 1945 som kvener. En del av denne gruppen ønsker å bli omtalt som finskættet eller etterkommere av finske innvandrere. Vi mangler offisielle statistikker på hvor mange som er kvener eller hvor mange kvensktalende vi har i Norge idag. Kvensk ble anerkjent som eget språk i 2005.
Skogsfinnene
Skogsfinnenes historie går tilbake til 1500- 1600-tallet da svirydningsbønder fra Savolax i Midt-Finland utvandret til Midt-Skandinavia. De kom fra begrenset område, i stort antall og i løpet av en relativ kort tidsperiode. Skogsfinnene bosatte seg over store deler av Østlandet, men mest i Finnskogene på begge sidene av grensen mellom Sverige og Norge. Selv om det finske språket forsvant i den første delen av 1900-tallet, brukes norsk med finske ord og uttrykk fortsatt i området. Interessen for finske røtter, kultur og tradisjoner har økt både i Värmland i Sverige og på Finnskogene i Norge i siste tiårene. Det finnes flere hundre personer i Norge som identifiserer seg som skogsfinner.
Romanifolket
Romanifolket eller tatere/de reisende har vært i Norge i hvert fall fra 1500-tallet. Innad i romanifolket er det uenighet om hvilken av disse betegnelsene man bør brukes om folkegruppen. Deres opprinnelse er uklar. De har en særegen historie- og kulturbakgrunn som har vært basert på reising, spesielt på sommer halvåret. Nettopp denne levemåten ble sett som problematisk av norske myndigheter. Romanifolket ble utsatt for en hard assimilering langt ut på 1900-tallet. Målet var å få romanifolket å skifte ut sin kultur, sitt språk og sin levemåte. Noen av de metodene som ble brukt i dette arbeidet var tvangssterilisering og oppsplittelse av familier. Det finnes ikke sikre tal hvor mange personer med romanibakgrunn som bor i Norge, men det er snakk om et par tusen personer. Det er også uklart hvor mange snakker romanispråket. Det finnes flere organisasjoner for romanifolket i Norge.
Rom
Rom eller sigøynere kom til Europa fra India omentrent 1000 år siden. Til Norge kom den største gruppen av romfolket på midten av 1800-talett fra området som er det nåværende Romania. Romfolket er også blitt kalt ”sigøynere”, men denne betegnelsen er omdiskutert. ”Rom” er romfolkets ord for ”mann”. Språket deres blir kalt romanes, og det er slekt med indoeuropeiske språk som er i bruk i India. I Norge finnes det antagelig ca. 300 til 500 personer med rombakgrunn som alle er bosatt i Oslo-området.
Jødene
Jødene skiller fra andre nasjonale minoriteter, fordi de er en religiøs minoritet. De fleste jødiske slekter kom til Norge etter at den nye grunnloven i 1851 ga innreiseretten til jøder. På slutten av 1800-tallet ble det opprettet jødiske trosamfunn til Oslo og Trondheim og mindre samfunn i Bergen, Drammen og Kristiansund. De sistnevnte samfunnene ble langt ned under andre verdenskrig. Selv om jødene er en religiøs minoritet, har minoriteten også særegne kulturelle trekk. I dag er de fleste jødene i Norge medlemmer av den mosaiske trosamfunnet i Oslo og Trondheim. Det finnes ca. 2000 jøder i Norge. De fleste snakker norsk, et par hundre hebraisk og noen jiddish.
Kaisa Maliniemi
