Eksempler på aktiviteter i språkreir

Viisi pikku suorssaa – sang med bevegelse

Viisi pikku suorssaa -sangen forteller om fem små ender som flyr bakom fjellet for å leke. Mamma and ber dem om å komme tilbake, men likevel blir en and borte for hvert vers. Til sist, når alle endene er borte, reiser pappa seg og roper KVAAK, og alle de små endene flyr tilbake.

Dette er en tradisjonell barnesang som er kjent i flere kanter av verden. Den ble oversatt til kvensk fra finsk og engelsk i språkreirprosjektet.

Sangen synges sammen med bevegelser som er knyttet til tallene fra en til fem, fjellet, bort, det å si kvaak og ordet ”ikke”. Med denne sangen lærer barna å telle til fem, de lærer forskjellen mellom å si og rope, verbene å dra, å komme tilbake og å leke. Selv om barna ikke kan ordene i sangen med en gang, kan de være med på bevegelsene, og etterhvert er bevegelsene med på å støtte innlæringen av sangteksten.

Andre sanger, rim og regler som barna lærte med forskjellige språkstimulerende aktiviteter: Karhu nukkuu (Bjørnen sover), Pikku lintu lensi (Fløy en liten blåfugl), Pää, olka, polvet (Hode, skulder, knær), Färilaulu (Fargesang), Peukalon pukki (Tommelfinger) og Minun kroppi (Min kropp), Bää, bää karitta (Bæ, bæ, lille lam) og sanger fra albumet Elävät ja elläimet: Karhut marssithaan (Bjørnene marsjerer), Karhuu menen pyytämhään (Jeg skal ut på bjørnejakt), Ei ole mulla maapruukii (Å, jeg har ingen bondegård)

Kolme pukkii pruusii – De tre bukkene bruse

De tre bukkene bruse er et av de mest populære eventyrene blant barna i barnehagealderen. Mange barn kan eventyret utenat, og ofte blir historien i eventyret også et tema i barnas lek. Språkreirbarna i Porsanger ble først introdusert til Kolme pukkii pruusii og deres virkelighet med brua, fossen, trollet og setra. Barna lærte fraser som gjentas i eventyret, og de kunne delta i høytlesningen med å ta på seg rollen som en av bukkene eller trollet: ”Mie tulen ja otan sinun” (jeg kommer og tar deg) eller ”Älä ota minnuu” (ikke ta meg). Etter å ha hørt eventyret lagde barna sine egne bukker, troll og bruer.

Sangen om bukkene Bruse ble også gjendiktet på kvensk. Barna sang på kvensk og brukte bukkene og bruene som de hadde laget som scene for sangen eller eventyret. KI oversatte dette eventyret og flere andre til språkverktøyet Troll i Ord. Språkverktøyet inneholder både konkreter og digitale verktøy som språkreirprosjektet kunne bruke.

Eventyr i språkreir: Kultahyksi ja kolme karhuu (Gullhår og de tre bjørnene), Korppi ja riikinkukko (Ravnen og påfuglen), Stallu jouluaattona (Stallo på julaften), Suutari Dratewka (Skomakeren Dratewka) og Kitsi joka oli oppinu räknäämhään kymmenheen (Geitekillingen som kunne telle til ti).

Se pikku Mylvarppi – Den lille Muldvarpen dukketeater

Mange år før språkreirprosjektet startet, hadde KI sammen med kvenske morsmålsbrukere i Børselv oversatt Den lille Muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans til kvensk. Til språkreiret lagde KI en dukketeaterversjon av boka. Kvensk institutts ansatte spilte dukketeater for barna, og etter hvert fikk barna hjelpe til med de ulike dyrerollene. De minste barna fikk imitere dyrelydene, mens de litt større fikk hjelpe til med dyrenes ord og fraser.

Barna dramatiserte også andre eventyr, som for eksempel Geitekillingen som kunne telle til ti og Kolme pukkii pruusii.

Linnut – naturverksted med fugler

Mange sanger og eventyr som ble brukt i kvensk språkreir handler om naturen. Gjennom sangene og eventyrene lærte barna kvenske ord for dyr, planter og landskap. Sammen med lærer og naturfotograf Almar Paulsen dro språkreiret på fugletur til Stabbursnes natursenter. Paulsen er kvensktalende, og sammen med språkforbildene kunne han fortelle språkreirbarna om den lokale naturen, og spesielt om trekkfugler, på kvensk. Barna fikk observere fugler i naturen. De fikk ny kunnskap om lokale arter i naturen og samtidig fikk de lære om det på kvensk.

Språkreirsamlinger med tema natur, dyr, planter: utforske snøen i ulike former, lage bjørnehi om høsten og finne det frem igjen om våren, gå på tur i skogen for å finne og samle forskjellige farger, og gå på tur i fjæra for å lage steinbygda (tilknyttet barnebøkene om Kummitus ja Tähtipoika).

Villa ja käsityöt – ull og håndverk

Kvener har drevet med arktisk jordbruk i Finnmark siden 1700-tallet, og sauen har vært et viktig husdyr for dem. Sauen kunne gi folk både mat og klær. I kvensk språkreir hadde vi to verksteder om sau, ull og bondegård. Barna karet selv ull og tovet den rundt en stein, slik at det ble en sau, og lagde fjøs av en pappeske. Barna ble kjent med tradisjonelle håndverk som ble laget av ull.

Ko kväänit vajelethiin Ruijhaan – kvensk historie

Kvener kom til Norge fra Nord-Sverige og Nord-Finland. De har røtter i et stort område på Nordkalotten, der kvener har bodd sammen med samisk, svensk, norsk, tornedalsk og finsk befolkning. Kvenenes vandring til Nord-Norge er en historie som kvensk språkreir ville formidle til barna allerede i barnehagealder.

Sammen med historiker Arvid Petterson og Porsanger museum, arrangerte Kvensk institutt et verksted for barna. Kvensk institutt lagde store kart over Nordkalott-området. Barna gikk, bokstavelig talt, over kartet fra Tornedalen sammen med Arvid Petterson, samtidig som han fortalte den kvenske fortiden. Porsanger museum viste fram gamle gjenstander som støttet Pettersons fortelling. KI lagde også en tidslinje over kvensk historie, med bilder som barna hang opp på en tråd.