Kaisa Maliniemi
Hans Kristian Eriksen (1933-2014) ble født i Kiberg på Varangerhalvøya. I voksen alder bosatte han seg i Tranøy kommunen på Senja. Han er blitt kjent med sine bøker som beskriver nordnorsk kultur, historie, og befolkning med spesiell vekt på kvener og andre verdenskrig. I 1978 grunnla han Nordnorsk magasin. Han var redaktør i magasinet frem til 2005.
Hans Kristian Eriksen første verk, Vandrere i Grenseland (1973) er en halvdokumentarisk skildring om kvenens innvandring og bosetning i Nord-Norge. I dette verket har han samlet inn forskjellige personhistorier. Etter sin debut har han utgitt flere tekst- og novellesamlinger: Fiskeren og Vårherre (1975), Den lange brødvegen (1978) og Barnet og krigen (1983). I 1983 fikk Eriksen Blixprisen. Året etter fikk han Petter Dass-medaljen for å ha vært arkitekt for den nordnorske kulturbølgen.
Kvener er også motiv hans andre roman, Flukten til havet (1985). Romanen er en barne- og ungdomsbok om Juhani og Hilja som måtte reise til Norge på 1800-tallet. I rammefortellingen følger man en moderne Hilja på biltur med familien sin i samme trakter som hennes finske forfedre ble født. I følge forfatteren er hensikten å gi unge lesere en følelse av hva en kven er og hvilken tilknytting kvenene har til dagens Finland. I tillegg har han publisert en diktsamling, Songen om Senja og jorda (1989).
