Frem til kvensk ble anerkjent som eget språk, har finske språkforskere behandlet og kategorisert de kvenske dialektene som en del av det nordfinske dialektfellesskapet. Navnet som brukes om dialektene i Norge varierer noe. De vanligste benevnelsene er kveenimurteet (kvenske dialekter), Ruijan murteet (Ruija dialekter) eller vuonomurteet (fjorddialektene). Dialektforskeren Lauri Kettunen (1885-1963) begrenset den siste kategorien riktignok til kun å omfatte de vestligste kvenske dialektene.
Fennistisk dialektforskning kan fortelle oss mye om forholdet internt mellom de kvenske dialektene. Det er neppe noe tvil om at den akademiske interessen for språkformene langs den nordlige kysten av Norge har blitt vist først og fremst av finske forskere. Det er i Finland vi finner de store språkarkivene, og frem til de seneste tider har det nærmest vært utelukkende finske forskere som har publisert kvenskrelaterte artikler og avhandlinger.
Lauri Kettunen publiserte i 1930 en samling med dialekttekster og beskrivelser av dialektområder, kalt Suomen murteet I & II (Finske dialekter I & II). Kettunen kategoriserer dialektene i Norge som en del av sk. Peräpohjan murreryhmä, en dialektgruppe som omfatter de finske dialektene nord for Oulu, og som snakkes i Finland, Sverige og Norge. Kettunen (II, side 81) nevner bevaringen av –h- etter vokal i trykklett stavelse, som det mest kategoriske dialekttrekket for disse dialektene;lampahat – lamphat – lamphaat mot riksfinsk lampaat.
Andre særegne dialekttrekk som vi kjenner igjen fra kvensk, er for eksempel:
Beskrivelse
ts > tt
-s > -h
”Østlige” personlige pronomen
Peräpohjan murteet
karitta, mettä
marrahkuu, ulohpäin
mie, sie
Standardfinsk
karitsa, metsä
marraskuu, ulospäin
minä, sinä
Interessant er det å følge den interne inndelingen av dialektene som Kettunen skisserer.
Han deler inn dialektgruppa i tre hovedundergrupper, nemlig Kemielv-dialektene, Torneelv-dialektene og en tredje nordvestlig gruppe som han kaller Gällivaara- og fjorddialektene. Kettunen plasserer vadsødialekten i den førstnevnte dialektgruppa, porsangerdialekten i den andre og de vestlige kvenske dialektene i den tredje gruppa.
Det er ingen vanntette skott mellom disse gruppene. Blant annet fremhever Kettunen at vadsødialekten, som er svært lik den finske kemi-dialekten, likevel har trekk som minner om dialekten i Nord-Troms.
Porsangerdialekten, som Kettunen definerer som en Torneelv-dialekt, har også mye til felles med de vestlige kvenske dialektene.
I senere tid har Anna-Riitta Lindgren nyansert bildet av forholdet internt mellom de kvenske dialektene. Hun deler de kvenske dialektene i to hovedgrupper, ikke tre:
Silja Skjelnes-Mattila
Kart:
Kainun institutti – Kvensk institutt / Mervi Haavisto
Kilder:
Kettunen, Lauri 1930: Suomen Murteet, I. Murrenäytteitä. Suomalaisen Kirjallisuuden Seuran Toimituksia, 188. Osa. Helsinki
Kettunen, Lauri 1930: Suomen Murteet, II. Murrealueet. Suomalaisen Kirjallisuuden Seuran Toimituksia, 188. Osa. Helsinki
Lindgren, Anna-Riitta 1993: Miten muodot muuttuvat. Ruijan murteiden verbintaivutus Raisin, Pyssyjoen ja Annijoen kveeniyhteisössä. Kielten ja Kirjallisuuden Laitos, Tromssan yliopisto
