Kväänin kielipesä

Kvensk språkreir i Porsanger

 

Prosjektet Kväänin kielipesä – Kvensk språkreir i Porsanger har vært et pilotprosjekt for å utvikle nye språkarenaer for kvensk i barnehager i Porsanger. Kainun institutti – Kvensk institutt og Norske kveners forbund startet prosjektet i 2014.

Kvensk språkreir har skapt et nytt språkmiljø med språkstimulerende aktiviteter i tre barnehager i Porsanger. Prosjektet har også gitt barnas foreldre og barnehageansatte muligheten til å lære seg kvensk.

I tillegg har kvensk språkreir skapt minoritetsspråklig kontakt mellom norsktalende barnehagebarn, barnehageansatte, barnas foreldre og eldre kvenske språkbærere som enda har hatt kvensk språk som et av deres førstespråk.

Kvensk språk i dag

Det kvenske språket står svakt i dagens kvenske samfunn. Den siste generasjonen som lærte kvensk hjemme ble født i tidlig 1960-tallet. Fordi kvensk ikke har blitt brukt som hjemmespråk til barn i Nord-Troms etter andre verdenskrig og i Finnmark siden 1960-tallet, har ikke generasjonene født etter 60-tallet lært språket.

Det er først og fremst de eldre som kan snakke kvensk flytende, selv om det riktignok er noen få yngre mennesker som fortsatt bruker språket aktivt eller har lært seg kvensk. Med noen få unntak brukes ikke kvensk lenger hjemme. På grunn av dette overføres ikke språket på naturlig måte til den yngste generasjonen, og det vokser dessverre ikke lengre opp barn som snakker kvensk.

Kvensk språk som sentral element

I kvensk språkreir i Porsanger var kvensk språk det sentrale elementet i alle aktiviteter. Selv om ingen av barna kunne språket fra før, snakket de kvensktalende voksne rundt dem nesten bare kvensk. De norsktalende voksne brukte norsk, men var også med på å lære kvenske ord og utrykk sammen med barna.

I språkreirsamlingene sørget Kvensk institutt for at det alltid var en voksen tilstede som kunne snakke flytende kvensk. Da kunne hun eller han sammen med språkforbildene bruke kvensk aktivt, og de barnehageansatte hjalp barna med å forstå språket. Etter hvert lærte barna og de norsktalende barnehageansatte mer og mer kvensk og kunne bruke enkelte ord og uttrykk.

Kielimuorit – språkforbilder

Språkforbildene (kielimuorit) er fire kvenske kvinner som har vokst opp med kvensk, norsk og også samisk.

De alle er født under krigstiden, og har opplevd en samfunnsutvikling der kvensk språk har blitt marginalisert. Også språkforbildene har gjennom livet gått over til å snakke mest bare norsk.

I det kvenske språkreirprosjektet har de tatt kvensk i bruk igjen, og det i en arena der de aldri har brukt språket tidligere – sammen med små barn. Språkforbildene har vært en viktig støtte for Kvensk institutts ansatte, og har bidratt med praktisk språkbruk i språkreirene.

Språkreir sprer glede

Kvensk språkreir har skapt en ny interesse i kvensk språk i Porsanger. Det har spredt glede og har fått mange til å ta første steg tilbake til kvensk kultur og språk.

Mange språkreirfamilier utrykker sin kvenske identitet og tilhørighet med stolthet, og vil gjøre sitt beste for å bevare språket og kulturen som så lenge har vært truet.

Etter to år i prosjektet, opplevde Bærtua barnehage en voksende interesse blant foreldrene om at barna skulle lære seg enda mere kvensk, og høsten 2018 åpnet de en egen kvensk avdeling, som et direkte resultat av språkreirprosjektet.

 

Kielipesä_KI