Læstadiansk sangtradisjon

Musikk og sang har til alle tider fulgt mennesket fra vugge til grav. I tidligere tider I Porsanger har mange behersket både samisk og kvænsk i tillegg til litt norsk. Den læstadianske salmesangen har stort sett vært brukt under forsamlingene rundt omkring i Porsanger.

Det ble holdt forsamlinger i private hjem og det ble holdt storforsamlinger rundt omkring i kirker og bedehus. Det kunne komme talere langveis fra, men stort sett var det “egne” talere fra bygdene i Porsanger.

Mange salmebøker var oversatt enten fra norsk eller fra finsk. Salmeboka “Vuoiŋalaš Lavllagak” som ble utgitt i 1955 inneholder salmer som var oversatt fra norsk og finsk. En salme som ble brukt her i Porsanger var salmen “Jesusa askis dorvost læm”. Denne var oversatt fra den finske salmen “Jeesuksen helmassa turvassa”. Denne salmen er ikke oversatt til norsk.

På forsamlingene var det gjerne en forsanger som begynte å synge. Denne forsangeren bestemte rytme og toneleie. Etterhvert kom de andre inn i sangen som var bølgende og variert i styrke og intensitet. Alle versene ble gjerne sunget. Det passet ikke med orgel til denne karakteristiske og langsomme syngemåten. Det er vanskelig å skrive ned noter til denne syngemåten som ligner på en mellomting av joik, skandinaviske folketoner og tildels vekselsang fra Karelen. Dessuten finnes det mange variasjoner av samme melodi. I salmebøkene finnes det flere salmer som går over den samme melodien.

Salmesangen, og den læstadianske syngemåten kunne ha delvis store nyanseringer i melodi og rytme fra en bygd til en annen. Dette kunne man legge godt merke til når det var storforsamling i bygda og det kom folk langveis fra. Da bølget den læstadianske salmesangen ekstra mye. Det ble talt og sunget på samisk og kvænsk. Takket være læstadianismen ble mye av samisk og kvænsk språk bevart.

Instrumenter ble ikke brukt i forsamlingene da dette ble ansett som synd.

Bånsuller på samisk fantes i hvert fall på vestersiden av Porsanger. Ingen av dem er skrevet ned. Jeg husker en som gikk omtrent sånn: “Nohk´al unna bánne, bánne galgá nohkkat dál, váiban unna bánne…, nohk´al unna bánne” Oversatt: “Sov nu lille barnet, barnet (han/hun) skal sove nu, du trøtte lille barnet, sov nu lille barnet”. Det lille verset ble gjentatt mange ganger helt til barnet sovnet.

Arnfinn Aslaksen
Musiker og musikklærer ved Porsanger Kulturskole