Kvensk språk

 

Kvensk er et østersjøfinsk språk som er nært beslektet med meänkieli i Sverige og med nordfinske dialekter. Kvensk ble anerkjent som et eget språk i april 2005. Før dette hadde man en til dels hissig debatt om hvorvidt kvensk skulle oppfattes som et eget språk eller en nordfinsk randdialekt.

Det er flere grunner som lå til grunn for det politiske vedtaket:

  • Kvensk snakkes utenfor Finlands grenser

  • Språket har en lang historie utenfor Finlands grenser

  • Riksfinsk og kvensk har utviklet seg i forskjellige retninger

  • En finlender og en kven kan ha problemer med å forstå hverandre

Alle språk utvikler seg, enten vi vil det eller ikke, og to nærliggende språk kan utvikle seg i forskjellige retninger.

De kvenske dialektene utviklet seg i en lang periode mer eller mindre uavhengig av språkutviklingen som skjedde i Finland og til slutt var forskjellene såpass store at man kunne snakke om forskjellige språk.

Parallelltekstene nedenfor belyser den språklige avstanden mellom børselvkvensk og standardfinsk i dag

Parallelltekst på børselvkvensk og standardfinsk
Jussa ja Soffi lähđethiin kävelehän pounuista hillamaata, jänkänranttaa vestaspäin. Heiđän vasemalla näkyi Kolmihaaraisenkurun ithäänkäänttyvä haara. Se paikka oli heile tunnettu. Mutta sinne het ei menheet. Het kävelthiin järvenranttaa ojuksheen saakka, josta jänkkä jatkui pounuisena ja lamuna.
Jänkän läpi huilais ojaki, joka paikoittain oli vielä syväki.
Jussa ja Soffi lähtivät kävelemään mättäistä hillamaata pitkin, jängänreunaa länteen päin. Heidän vasemmalla näkyi Kolmihaaraisenkurun itään kääntyvä haara. Se paikka oli heille tuttu. Mutta sinne he eivät menneet. He kävelivät järven rantaa joensuulle asti, josta jänkä jatkui mättäisenä ja laajana.
Jängän läpi kulki puro, joka paikoittain oli vielä syväkin.
(Alf Nilsen-Børsskog, Aittiruto s 95) 

 

Dette betyr ikke at kvener og finlendere ikke kan forstå hverandre. Det største hinderet for forståelse mellom finlendere og kvener i dag, angår ordforråd knyttet til moderne liv og samfunn. Der finlenderne har egne termer for å beskrive for eksempel det politiske liv, har kvenene gjerne lånt disse ordene fra norsk.

 

Norsk Kvensk Finsk
søknad
regjering
departement
værmelding
sööknaadi
rejeerinki
departementti
väärmellinki
hakemus
hallitus
ministeriö
säätiedotus

 

Under artikkelen om Dialektprøver finner du korte teksteksempler fra flere kvenske dialekter.

Om minoritetsspråk

I verden i dag snakkes det mellom 4 000-6 000 forskjellige språk. Et eksakt tall vil vi nok aldri klare å få, blant annet fordi vi ikke har eksakte definisjoner på hva et språk er, og hvor skillet mellom språk og dialekt går.

Kvenske dialekter

Frem til kvensk ble anerkjent som eget språk, har finske språkforskere behandlet og kategorisert de kvenske dialektene som en del av det nordfinske dialektfellesskapet.  Navnet som brukes om dialektene i Norge varierer noe. De vanligste benevnelsene er kveenimurteet (kvenske dialekter), Ruijan murteet (Ruija dialekter) eller vuonomurteet (fjorddialektene).

De østersjøfinske språkene

Med østersjøfinsk språk menes en gruppe med innbyrdes beslektede språk som snakkes i området rundt Østersjøen. Østersjøfinske språk inngår i en større språkfamilie som blir kalt for den finsk-ugriske (eller uralske) språkfamilien. Det østersjøfinske språkområdet er stort og kun to av språkene, estisk og finsk, er offisielle språk i egne nasjonalstater.

Sana-aitta – ordliste til Børsskogs romaner

Sana-aitta er en elektronisk ordliste til Alf Nilsen-Børsskogs romaner ”Kuosuvaaran takana” og ”Aittiruto”. Det er Vappu Inkeri Pyykkö som har laget denne omfattende ordlisten. Listen består av ord, personer, stednavn og fraser brukt i bøkene.

Finsk på fem minutt

Finsk har vore snakka i både Sør- og Nord-Noreg opp i gjennom århundra, men det er likevel eit språka nordmenn flest veit svært lite om. Ein Geelmuyden og ein Schweigaard har vi stava etter beste evne, og dansk og tysk har vi snakka ettersom. Klassekampen går motstraums, og gjør finsk til tema for denne målteigen.

Normgrunnlag

Kvensk språkråd har laget noen eksempeltekster for arbeidet i Kvensk språkting. Meningen er at disse tekstene skal være til hjelp for medlemmene i Språktinget når de skal bestemme seg for normgrunnlaget på tingets første møte.