Kvensk institutt inviterer til feiring av kvinnedagen

Kainun institutti – Kvensk institutt inviterer til feiring av kvinnedagen i Børselv onsdag 8. mars kl. 12-15.

Vi serverer kaffe og kaker, og selvfølgelig kaffeost.
Det blir også spill og aktiviteter, med fine kvenske premier.
Dagens tema er kvensk kvinne og hennes rolle og betydning i lokal samfunnet før og nå.

Utstilligen Finnmarks mangfoldige husflid – Ull- og vevtradisjoner forteller om kvinnenes rolle:

Kvinnenes arbeid og husflid på 1800-tallet i Finnmark

Kvinnenes rolle i skriftlige historiekilder fra Finnmark er underkommunisert, men vi kan følge noen spor for å finne frem deres viktig rolle i husholdningsekønomi, gårdsbruk, fiskeri og reindrift på 1800-tallet. Vi har også muntlige fortellinger om de flinke formødre, bestemødre, mødre og døtre som bearbeidet naturmaterialer, sydde og strikket alt av familiens klær og overførte sine tradisjonskunnskaper videre i slekten, både i den samiske, kvenske og norske tradisjonen i Finnmark.

Ved kysten av Finnmark var det enda på 1800-tallet vanskelig å leve av dyrket jord, så de fleste drev kombinasjonsnæring med husdyr og fiske, såkalte «fiskebondefamilier». Kvinnenes arbeid besto av å stelle barna, ta seg av husdyrene, holde jorden i hevd, plukke bær, drive med ullproduksjon og husflid, drive med hjemmefiske, slåttearbeid og av og til dunsanking. Derigjennom bidro kvinnene til en hel sektor av det lokale næringslivet.

Lähtheet/Kilder:
Hanssen, Einar Richter (1986). Porsanger bygdebok. Bind 1. Porsanger kommune.
Haugen, Anny (1987). Samisk husflid i Finnmark. Landbruksforlaget.
Nordnorsk kulturhistorie bd. 1-2 (1998). Drivenes, Einar-Arne (Redaktør), Hauan, Marit Anne (Redaktør); Wold, Helge A. (Redaktør). Gyldendal.
Petterson, Arvid (1994). Småfolk og drivkrefter. Porsanger bygdebok, bind 2. Porsanger kommune.

Kvinnenes arbeid og husflid på 1900-tallet i Finnmark

I Finnmark var det kvinnene som tok de tyngste takene i jordbruket fram til 1930-årene. Det er naturlig å fremheve kvinnenes innsats i jordbruket siden mennene fortsatt måtte være borte i lange perioder av året på fiske eller anleggsarbeid. Kvinnene arbeidet også med å opprettholde og videreutvikle husflid og håndverk. De sto derfor i fremste rekke for å bevare stedenes egenart, språk og andre kulturtrekk. Men sakte begynte verden å endre seg:

«Mennene hadde begynt å blande inn klær av norsk snitt. Fjellhatten og sixpenceluen var å se på de flestes hoder. Dongeribukser fra nærmeste handelssted kunne ofte sees under kofta. Fottøyet var komager om sommeren og skaller om vinteren, men for mannfolkene hadde gummistøvler begynt å avløse komagene. De flittige kvinnene sydde klær og laget komager, skaller, bellinger og pesker. Det fortelles at Porsangerkvinnenes ry som håndverkere var kjent på markedsplassen i Bossekopp og i Karasjok».

Så begynte jordbrukenes rolle i næringslivet å endre seg. Kombinasjonsbruk førte til at gårdene ble større og mennene var nødt til å ta del i jordbruket hjemme i lengre perioder. Antall fiskere i fylket sank og antall jordbruk økte. Den andre verdenskrig var et dødsslag for særegenheten i kulturlivet ved kysten. Brenningen av Finnmark og tvangsevakueringen av folket førte til at den materielle kulturarven nesten forsvant. Etter krigen ble inntekten for kombinasjonsbrukene mindre i forhold til inntekten for andre yrker, og det betød også en endring for samiske og kvenske kulturforhold. Gjenreisningstiden og fornorskningen førte med seg en overgang fra samisk og kvensk kultur til norsk språk og kultur ved kysten av Finnmark.

Lähtheet/Kilder:
Hanssen, Einar Richter (1986). Porsanger bygdebok. Bind 1. Porsanger kommune.
Haugen, Anny(1987). Samisk husflid i Finnmark. Landbruksforlaget.
Nordnorsk kulturhistorie bd. 1-2 (1998). Drivenes, Einar-Arne (Redaktør), Hauan, Marit Anne (Redaktør); Wold, Helge A. (Redaktør). Gyldendal.
Petterson, Arvid (1994). Småfolk og drivkrefter. Porsanger bygdebok, bind 2. Porsanger kommune.

Kvinnenes arbeid og husflid på 2000-tallet i Finnmark

Håndverk er ikke lenger livsviktig, fordi det meste kan kjøpes i butikker, både av materialer og ferdige produkter. Men håndverk er fortsatt noe mange kvinner i Finnmark utfører. Spesielt under covid-19 pandemien eksploderte garnsalget i Norge, og mange i Finnmark begynte å strikke og farge garn på den gamle måten. Strikking av ullvotter og ullgensere er fortsatt populært, og det har fått nye preg av strikkegrupper og happenings på sosiale medier. Det er også stor interesse for gode, naturlige materialer og tradisjonskunnskap. Husflidslag og andre foreninger i hele fylket holder tradisjonskunnskap i hevd gjennom kurs.
De gamle grenene har blitt familiens verdifulle skatter, og de henger på æresplass i stuene. De gamle vevstolene, grindvever, skallebånd og belter blir tatt vare på. De vitner om stolthet overfor tradisjonskunnskapene som holdes i live i familien. Husflid blir også tatt opp igjen som næring, og flere starter bedrifter som produserer håndverksprodukter.

Lähtheet/Kilder:

Norges Husflidslag https://husflid.no/
Kvenungdom/ Kvääninuoret https://ungdom.kvener.no/
NRK https://www.nrk.no/norge/koronatider-gjor-at-flere-laerer-seg-a-strikke-1.14966420
AFTENBLADET https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/8QKKpx/gigantisk-vekst-i-garn-selger-flere-millioner-noester-og-tjener-mer-enn-noen-gang
Heavdni https://heavdni.no/